Jeg vil ha lappen..

og derfor øvelseskjører jeg med pappa. Og sånn går det som oftest til:

Sitter i bilen, hører på musikk, prater. Jeg har steinkontroll. Alt går fint, føler meg som kongen av haugen og ser lappen tydelig foran meg. Clutcher, girer, kjører. Må til høyre, blinker. Tar med meg speilet når jeg svinger. Plutselig så må jeg inn på motorveien OG skifte felt. kommer det masse biler i en fart. Jeg ser ingenting, kan ingenting, er helt i en ute-av-kroppen modus.


"
PAPPAAAAAAAAAAAAA! HVORFOR HJELPER DU MEG IKKE?! UÆÆÆÆ, HOLDT JO NESTEN PÅ Å KJØRE PÅ MASSE BILER! FAEN, DU MÅ JO HJELPE MEG".
 

La meg bare understreke at det blir masse dramatikk. Og så roer jeg med ned, føler at jeg har kontroll igjen, til neste fare truer. Da blir jeg verre, siden jeg allerede har hatt en nær kollisjons opplevelse samme dag.

Men alt i alt går det greit. Pappa maser om oppkjøring, og mener jeg er klar. Det mener ikke jeg, og ikke kjørelæreren min heller..



Kommentarer

Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

Trackback
RSS 2.0